Birkarlene var også svensker

Det ifølge Norsk Historisk Leksikon. Hvor det i personnavn og regnskapsinnførsler ser det ut til at birkarler i de nordligste områdene (Torne og Kemi lappmark) i stor grad var av finsk herkomst, mens birkarler lenger sør (Lule, Pite og Ume lappmark) oftest var svenske.

Kilde: Birkarler – Norsk Historisk Leksikon

Les andre saker i Kvenland her

Øst-Kvener var finske, Vest-Kvener var svenske

Det var det den finske forskeren Henrik Gabriel Porthan oppdaget da han leste Hans Hammonds “Nordisk Misjonshistroe” (1787). Ifølge ham så var øst-kvener finlendere mens vest-kvener var svensker. Dette understøttes av at en god del av birkarlene syntes å være svensker fra de lule-samiske områdene og sydover ifølge Norsk Historisk leksikon.

Sitat:

“Norrmännerne kalla ock ännu ej allenast norre Ôsterbotningarne, som äro Finnar, utan jäväl Vesterbotningarne, som äro Svenskar, med et gemensamt namn for Qväner, indelandes dem fördenskul i öst- och Väst-Qväner” (Hans Hammonds Nordisk Misjonshistroe Købenahavn 1787)

Foretrakk å bli kalt Finner eller Finlendere, ikke Kvener

Det ifølge misjonæren og presten Knud Leem som virket i Porsanger og Alta fra 1725 til 1738. Han kunne berette ut fra egen erfaring at de innvandrede svenske finner eller finlendere ikke likte at man kalte Finnmarkens samer for “finner” og at man istedet burde kaller dem for “lapper”. Det betyr at de selv foretrakk utgruppenavnene “finne” og “finlender” om seg selv. De svenske finner eller finlenderne kalte seg selv “Suomaladzh”.

“Men de Svenske Finner eller Finlændere derimod holde det sig, som jeg kand bevidne af Erfarenhed, for en Tort, at man kalder Finmarkens Beboere Finner, og paastaae, at de bør hede Lapper. "

Kilde: Knud Leem: Beskrivelser over Finnmarkens Lapper

NKF's uriktige fremstilling av Ottar fra Hålogaland.

Ifølge NKF’s så fremstiler Ottar kvenene som et folk med “eget språk, kultur og skikker”. Det gis derfor inntrykk av at kvenene var et folk han selv hadde inngående kjennskap til og nærmest bodde i nabolaget. Dette er mer riktig i forhold til den omkringliggende samiske befolkningen men er fjernt fra det Ottar selv berettet til Kong Alfred omkring 890 e.kr om kvenene. Ottar nevnte kun at kvener til tider herjet hos nordmennene og at nordmennene til tider herjet hos kvenene og han ga en geografisk lokalisering av Kvenland. Han ga ikke selv noe inntrykk av at han hadde noe befatning med kvener.

Dette skriver NKF i sin egen historiefremstilling:

“Begrepet kven finner vi første i gang i Ottars beretning fra 800-tallet, samtidig med begrepene finn og nordmann. Før denne beretningen har vi ikke skriftlige kilder. Kvener har dermed vært en viktig del av befolkningen i all dokumenterbar historisk tid. Ottar beskriver et folk med eget språk, kultur og skikker, som skiller seg ut fra de to andre folkegruppene i området. Området kvenene bodde i ble kalt Kvenland.”

"Selv kaller folket (kvenene) sig Suomalaiset, Suomer"

Det ifølge presten Nils Vibe Stockfleths om virket som misjonær og prest i Nord-Troms og Finnmark i første halvdel av det 1800-tallet i sin bok “Bidrag til Kundskab om Qvænerne” utgitt i 1848.

Kilde: Bidrag til Kundskab om Qvænerne

Les andre saker i Kvenland her

Lars Monsen ikke kvensk likevel?

Ifølge Gunnar Q leserinnlegg i iStorfjord.com så er Lars Monsen mest kvensk. At hans morfar selv gikk i kofte på et bilde synes å være uten betydning. Men en titt på hans morsfars etniske og språklige kategorisering i folketellingene gir et annet mer nyansert bilde av det som fremsettes.

I folketellingen i 1900 er morfaren til Lars Monsen, Lars Olai Pedersen registrert som samisk fastboende som brukte samisk i hjemmet som resten av familien.

Ser vi nærmere på folketellingen fra 1875 for hans mor Elen Marie Eriksdatter så finner vi at hennes far Erik Thomassen er registrert som å ha samisk far og finsk mor. Hennes mor Inger Olsdatter er registrert som å ha både samisk far og mor.

NKF's historiefremstilling: Ingen sjøsamer mellom år 1100-1850

Ifølge NKF’s (Norske Kveners Forbund) historiefremstilling på deres websider så eksisterte det ingen sjøsamisk befolkning mellom år 1100 og 1850. De sjøsamiske områdene fremstilles istedet som nærmest utelukkende bebodd av kvener i denne tidsperioden til tross for at den sjøsamiske befolkningen i nærmest uminnelige tider har vært den absolutt største blant samene og at hovedtyngden av den finske innflyttingen til de sjøsamiske områdene kom først på 1700 og 1800-tallet. I historiske kilder fra 1597 fremstår den sjøsamiske befolkningen som minst 4 ganger større enn den innlandssamiske befolkningen.

Sitat fra

“Samene drev i stor grad reindrift, og utnyttet fjellet, nordmenn holdt seg til kysten, og drev i stor grad fiske, og kvenene drev jordbruk."

"Qvænerne kalde sig selv Suomolainen"

Det skrev Alta-presten Fredrik Rode om “kvenene” i hans prestegjerning i Alta mellom 1826-1834. Han skrev videre at med “kvenene” så var de det samme som ble kalt Finner i Sverige, som snakker det Finlandske språk og iblant også kalt karelske språk.

“Med Qvæner forstaaes her de Samme, som i Sverig kaldes Finner, d. e. Alle de, der tale det finlandske eller – som det ogsaa kaldes, – carelske Sprog.”

Kilde Optegnelser fra Finmarken : samlede i Aarene 1826-1834 og senere udgivne som et Bidrag til Finmarkens Statistik

Var sjøfinnene egentlig kvener?

Det sirkulerer fra tid til annen påstander på nettet og i avisinnlegg om at de skriftlige kildenes sjøfinner ikke var sjøsamer men egentlig var kvener. Det er ingen støtte for dette generelt i forskningslitteratur som berører samenes historie. Jeg skal likevel her ta en liten gjennomgang av de historiske kildene som berører Lyngen.

SKATTEMANNTALL:

Den "samefrie" kvenbygda Väkkära?

Ifølge en artikkel av S. Wilhelmsen så blir det helt feil for folk i Vækker at samiske medier har forsøkt å fremstille bygda som en sjøsamisk bygd. Det er ikke tvil om at det kvenske innslaget i Vækker er stort men nærmere undersøkelser av stedsnavn og folketellinger kan indikere at det kanskje er behov for en mer nyansert forskning på befolkningshistorien i Vækker enn det som ble presentert i artikkelen.

Stedsnavn:

Det er samisk stedsnavneverk i mesteparten av området og mye synes lånt direkte fra samisk. Det kan godt være som forfatteren påstår at Vækker kommer fra finsk Väkkära men det finske navnet synes å ha kommet opprinnelig fra det samiske navnet Veahkir. Ifølge samisk språkhistorisk forskning så er etterleddet -ir vanlig i endel samiske stedsnavn og gammelt og de fins i kommunen. (Aikio et al 2004).

Manndalen ikke så kvensk likevel?

I en artikkel av Lisa Vangen som belyser den 300 årige finske bosetningen i Kåfjord/Gáivuona og Manndalen/Olmmáivággi kom det fram viktig kunnskap om den finske befolkningens historie i området sett ut fra historiske kilder bl.a folketellinger. Men fra ny kunnskap fra forskning i nordre Norland kommer det fram nye momenter som kan forklare den massive økningen av kategorien “blandet” og “kven” som ble observert av forfatteren i folketellingen fra 1865 sammenliknet med folketellingen fra 1875 som ble tolket dithen at det var en stor skjult kvensk blandet befolkning i Manndalen. Dette kan nå vise seg å være resultatet av et skrivebordsvedtak i SSB som usynligjorde den sjøsamiske befolkningen.

Jeg siterer her et relevant utrag fra artikkelen:

1875-tellinga

Var kvenene opprinnelig helsinger?

(Kvenland) Det var i alle fall tanker den tidlige finske forskeren Henrik Gabriel Porthan fremsatte i år 1800. Han tok utgangspunkt i at begrepet kvener ikke fantes i svenske handlinger og derfor at ordet kan ha kommet til norrønt fra samisk fordi pitesamene kalte norske og svenske menn for kainolats/kainahaljo og norske og svenske kvinner for kainahalja. Pitesamene kalte finlenderne med deres egenbetegnelse suomelats. Han mente også å se støtte for dette i finsk språk ved at Helsingbyen utenfor Torneå kaltes Kaino-Kyla. Han foreslo derfor at kvenene opprinelig var helsinger, men at disse etter hvert ble forttrengt av den finske ekspansjonen og overtok begrepet kvener.

Utrag fra originalteksten:

Kvenland

Følges av ett medlem.

En uavhengig sone som forsøker å skille mellom fakta, konspirasjonsteorier og historieforfalskning i historieskrivningen angående kvener og kvenland.

Mer om sonen

Origo Kvenland er en sone på Origo. Les mer
Annonse